Stein (Steen)
Adressen er Gamle Ringeriksvei 179. (Gårdsnr. 25, Bruksnr. 1)
Gårdsnavnet har tidligere vært skrevet Steen. Det er et naturnavn som forteller at gården er gammel. Se også Om gårdsnavn
På gårdens område er det funnet en skafthulløks (steinøks med hull til skaftet), samt flere grav- og rydningsrøyser.
Se Kulturminnesøk (klikk på de lilla R-ene på kartet du kommer til).
Korskirken i Oslo eide i år 1400 en del av gården. Hans Stein var selveier i 1616. Stein gård ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneætlingen Henrik Henriksen kom, ifølge finnemanntallet fra 1686, fra Svartkiend (Toresplassen) på Krokskogen til Stein. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714.
Gården hadde kalkovn ved krysset Gamle Ringeriksvei − Dæliveien. Se detaljkart
Stein leverte over 100 tonn kalk til Akershus festning i 1601, i samarbeid med gårdene Ramstad, Høvik og Østre Stabekk.
Se også Mer om kalkbrenning
Jørgen Steen på Stein kjøpte på 1880-tallet nabogården Gardlaus, som siden har hørt til Stein gård.
Innen området som i dag utgjør Steinsskogen gravlund, og som lå under Stein, er det funnet rester etter tre kalkovner.
Gården ble i 1826 matrikulert (registrert) med 120 dekar (mål) innmark, 2 hester, 8 storfe og
10 sauer. I 1939 ble gården ved jordbrukstellingen oppført med 193 dekar dyrket jord og
1826 dekar skog og annen utmark, 3 hester, 27 storfe og 86 høns.
På 1930-tallet solgte Sigurd Johansen frukt, sjokolade og mineralvann på et sted som het Utsikten ved Stein gård.
Store arealer på Steinshøgda og Steinsskogen ble bortleid til Franzefoss Bruk.
Franzefoss Bruk kjøpte i 2020 Stein for 99 millioner kroner fra Inger-Lise Steen Vestgård. De sikret seg dermed rettighetene for uttak av steinressurser i Bærumsmarka i mer enn 40 år.
Plasser under Stein
Steinsommen
Se egen omtale
Øvre Steinskogen
Se egen omtale
Nedre Steinskogen
Se egen omtale
Sagstua ligger 300 m rett nord for gårdshusene. Her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag (mobil dampdrevet sag). Huset som står her, er fra slutten av 1800-tallet.
Lybråtan var en husmannsplass som lå nær toppen av Steinshøgda, ved kanten av steinbruddet som drives av Franzefoss Bruk.
Sollia lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Goro Kristoffers var legdslem på Stein i 1839. Det er vanskelig å finne nøyaktig plassering av disse stedene.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Lokalhistoriewiki (Om Lybråtan)
Lokalhistoriewiki (Om Steinsommen)
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Budstikka 4. mai 2020
